Norge er fortsatt på verdenstoppen i sykefravær
Har du jobbet mye og er sliten, får du sykemelding. Har du kranglet med sjefen, får du sykemelding......men er det sykdom?
Vi opplever at mange går lenge sykmeldt, selv om de oppleves friske nok til å jobbe. Hvorfor kommer ikke folk tilbake på jobb når de er friske nok til det?
I følge SSB og NAV var det sesongjusterte sykefraværet i Norge i 3.kvartal på 6,7% i snitt (fig.1). Det har vært en jevn økning fra 2.kvartal i 2022. Helse- og sosialtjenesten har det høyeste sykefraværet (fig.2).
Fig.1 – Sykefraværsprosent samlet i Norge i 1.- 4. kvartal 2022 og 1.-3.kvartal 2023
Fig.2 - Sykefraværsprosent samlet i Norge fordelt på næring – 3.kvartal 2022 og 2023
Vår erfaring er mest knyttet til helse- og sosialtjenesten, hvor enkelte enheter har hatt et sykefravær på opp mot 20% over lengre tid. En slik situasjon sliter både på ledere, ansatte og økonomien i bedriften.
Sykefraværet har økt mest i aldersgruppen 30-34 år og diagnosegruppen psykiske lidelser økte mest, etterfulgt av sykdommer i nervesystemet og slapphet/tretthet.
Når både erfaring og forskning viser at det å være på jobb er helsefremmende, spesielt for personer med psykiske plager, er det naturlig å stille spørsmålet: Hvorfor kommer ikke folk tilbake på jobb når de er friske nok til det?
Vi opplever at terskelen for å melde seg syk er lavere nå enn for noen år siden. Årsaken til sykefraværet kan for eksempel være slitenhet, sorgreaksjoner og travelhet/tidsklemma privat. Vi har også opplevd at personer som har mistet et kjæledyr har fått sykemelding. Er dette sykdom og har disse rett på sykepenger?
Flere fastleger ha de siste årene vært ute i media og snakket ned dagens sykmeldingskultur og rådgivende overlege i NAV og nestleder i Norsk trygdemedisinsk forening Bjørn B. Hansen sier: «Det har utviklet seg aksept for en praksis der «alle» får sykmelding av legen, hvis de selv mener de trenger det».
Hansen mener at en medvirkende årsak til denne praksisen kan være at sykdomsbegrepet i folketrygdloven er uklart definert og at NAV bruker begreper som helseutfordringer, dårlig helse, diagnose, medisinsk årsak og andre uttrykk som en omgåelse av begrepet «sykdom».
Eksempler på grupper som i dag får sykepenger uten at de har sykdom, er gravide, personer i arbeidskonflikter, pårørende til alvorlig syke og personer som har gjennomgått skilsmisse og dødsfall hos nære relasjoner. I tillegg kommer alle andre som får en sykemelding fordi livet butter imot.
Slik sykdomsbegrepet forvaltes i dag er det mye som tyder på at det bidrar til sykeliggjøring og utenforskap, i stedet for friskhet og arbeidsliv.
Sykefravær koster
Ved bruk av NAV sin fraværskalkulator har vi beregnet kostnader for en tenkt bedrift.
Bedriften har 30 årsverk, en kostnad i snitt pr ansatt på kr 3.400 (beregninger gjort av SINTEF og NHO i 2020) og med et sykefravær på 15% i snitt det siste året, vil de totale kostnadene for sykefraværet i bedriften være kr 3.519.000. Reduseres sykefraværet til 5%, vil bedriften spare kr 2.346.000.
Et sykefravær på 15% eller høyere er ikke uvanlig i dag innen helse- og sosialtjenesten.
Estimatet på kr 3.400 pr dag er bare ekstrakostnader,
dvs. produksjonstap (inkludert tid leder bruker for å skaffe ekstravakter og opplæring av vikarer) og eventuelle utgifter til vikar, overtid el.
Lønn, arbeidsgiveravgift, forsikringer og pensjonsinnbetalinger til de sykmeldte og sykepengerefusjoner er ikke en del av beregningen.
De første 16 dagene, blir utgiftene høyere enn estimatet, fordi arbeidsgiver i tillegg dekker alle lønnskostnader til de sykmeldte (ingen sykepengerefusjoner).
I tillegg kommer belastningen på de ansatte som er på jobb, fordi det kommer nye vikarer og at det ikke alltid er like enkelt å få tak i nok vikarer. Vi har eksempler på at det flere dager i løpet av 1 måned har det vært opp til 10 helsepersonell borte fra jobb samtidig på en og samme avdeling med felles turnus.
Kostnadene til et sykefravær vil variere betydelig avhengig av faktorer som fleksibilitet i organisasjonen, hvorvidt andre arbeidstakere kan overta arbeidsoppgavene til den sykmeldte, vikarer ved lengre fravær, den enkelte sykmeldtes funksjon, bransje og lønnsnivå og forhold i arbeidsmarkedet. Ved å gjennomføre kompenserende tiltak ved sykefravær, vil man kunne komme ut med lavere kostnader enn gjennomsnittsanslaget tilsier, men tiltakene kan på den annen side utgjøre en merkostnad eller ulempe.
Hva kan gjøres for å snu trenden?
Både leger, arbeidsgivere og arbeidstakere er med på å skape dagens sykemeldingskultur. For det er sjeldent så enkelt som at legen bestemmer om en syk skal jobbe eller ikke.
Når vi ser bort fra de helt opplagte medisinske sykdommene, handler det mye om holdninger og tilrettelegging. Som fastlege Jørgen Skavland sier:
Det er egentlig ingen i landet, med noen små unntak, som ikke kan jobbe noe. Den vanligste grunn til sykefravær er ryggvondt og psykiske plager, og all forskning og erfaring sier at den beste medisin er å delta i arbeidslivet.
100% sykefravær burde være unntaket. At det i det store og hele er tilpasning som er løsningen, som for eksempel kortere dager, fysioterapeut og tilrettelagte oppgaver.
I tillegg bør arbeidstakere gå i seg selv og tåle mer. Fastleger møter ofte pasienter som ønsker en sykemelding de egentlig og formelt sett ikke har krav på.
Det er mulig å stramme inn sykelønnsordningen ved klart å definere hva som menes med «sykdom», men som J.Skavland sier, burde nordmenn mye oftere fått nei fra legen når de ber om sykemelding.
Som arbeidsgiver har du muligheter til å påvirke sykefraværet ved å:
- Betvile en sykmelding, hvis du er i tvil om at fraværet skyldes sykdom. En slik betvilelse sendes til NAV, som fatter vedtak på om betvilelsen godkjennes eller ikke
- Være tidlig og tett på arbeidstakere som er sykmeldte og/eller har høyt fravær
- Være kreativ og åpen for tilretteleggingstiltak for en begrenset periode, for få ansatte tilbake på jobb
- Be om et tidlig dialogmøte med sykmelder og NAV
- Iverksette tiltaket ekspertbistand om nødvendig, for at den ansatte skal komme raskere tilbake i jobb eller redusere korte og hyppige fravær. Det kan søkes NAV om tilskudd til ekspertbistand
- Arbeide med å
bedre sykemeldingskulturen/det psykososiale arbeidsmiljøet på egen arbeidsplass
Tips finner du i bloggene: 7 virksomme grep som kan gi lavt sykefravær og Er de egentlig så syke at de MÅ være borte fra jobb?
HR forvaltning har kompetanse til å gi både ekspertbistand og bistand til å bedre sykemeldingskulturen. Ta gjerne kontakt for mer informasjon og en uforpliktende samtale.
Les gjerne våre relaterte blogger fra tidligere år....de er fortsatt høyst aktuelle: